Løksuppe

Mitt første møte med løksuppe var med korpset på et shabby B&B i Scarborough i England. Jeg var på utenlandstur uten foreldre for første gang og hadde nettopp fylt tolv. Det var masse galt (i mine øyne,da) med hotellet og det fikk en elendig start med en elendig servering. Jeg syntes løksuppe hørtes helt forferdelig ut og er usikker på om jeg i det hele tatt smakte. Det gikk ca 25 år til neste gang jeg tok løksuppe i min munn. Denne gangen var det på en lekker fjellstue i Bø i Telemark sammen med noen tidligere naboer. De fortalte at de ofte laget det selv også og da ble jeg inspirert til å prøve. Blir mer og mer fasinert over hvor forskjellig løk kan smake, avhengig av hvordan man tilbereder den. I kveld skulle jeg spise ute med de to eldste guttene, men før vi fikk bestilt, ringte barnevakten og hadde kommet hjem en time tidligere enn det vi hadde trodd så da ble det til at jeg kastet meg på sykkelen og skyndte meg til dem. Som et plaster på såret bestemte jeg meg for å lage løksuppe og det var et svært godt plaster.

3 løk ble skåret i tynne ringer og stekt i en god del smør til de ble blanke

2 fedd hvitløk stekte med den siste tiden

1 ss mel, en halv dl rosèvin, litt vann, salt, pepper, litt førket oregano (skulle vært fersk timian) og en god del skjeer kraft fra en tidligere kyllingmiddag havnet i gryten og alt kokte i 15 min.

Deretter helte jeg suppen over i en ovnsfast tallerken, la en ristet skive og en del revet parmesan over og satte alt i ovnen på 250 grader til osten hadde smeltet.

Nydelig!