Da jeg var barn spiste jeg spagetti carbonara hver fredag i lang tid. Da var jeg nemlig hos bestevenninnen min og der i huset hadde de merket seg at jeg var veldig glad i denne retten. Etter hvert ble alle ganske lei, men de ville være snille mot meg og jeg lot som ingen ting, men vi var alle glade da det endelig kom for en dag. Så hvis du begynner å bli lei av en rett - ikke vær redd for å si ifra på en høflig, men forståelig måte. Overdosen til tross, i voksen alder har jeg igjen fått sansen for denne retten. Jeg har testet utallige varianter, både i Italia, restauranter andre steder og, ikke minst, ulike oppskrifter, men jeg har aldri funnet en som lever opp til barndomsminnet. I dag fant jeg imidlertid en som både jeg og resten av familien var fornøyd med. Du finner oppskriften her. Ikke dropp pepperet og persillen, men serverer du til kresne ganer er det lurt å ha det ved siden av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar